Erasmus Montanus

1.AKT
Jeppe fikk et brev fra sønnen sin Rasmus som studerte i København. Brevet var skrevet på latinsk, og Jeppe fikk klokkeren til å oversette tekseten, skjønt klokkeren kunne heller ikke latinsk så han bare latet som. Derfor fryktet Per (klokkeren) at han skulle bli avslørt når den smarte sønnen kom tilbake. Derfor forsto vi at Per er en klokker av tvilsom moral, som brukte begravelsesavgifter, og var veldig glad i brennevin. Vi ble også kjent med Erasmus forlovede og fraen hans. Rasmus hadde en jordnær bror, som het Jacop, som hørte at Rasmus hadde ankommet til byen. Det kom rykter om at han oppførte seg som en komplet idiot.

2.AKT
Åpner med en monolog av Erasmus hvor vi skjønner at han savner noen lærde motstandere å diskutere med. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus. En krangel ender med at Erasmus slår sin bror, men moren forsvarer den lærde sønnen. Erasmus demonstrerer nå sin diskusjonsteknikk med å bevise at Morlille er en sten. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror som igjen viste seg helt livsfjern – tok ikke på seg kappen mot regnet, og tok feil av våningshus og stall.

Kilder: Knut-Anders Løken

B`rock

Barokken, 1600 - 1700 tallet.
Barokken var stille en periode så kom renessansen og startet rundt 1600 -tallet og varer fram til ca 1750 - tallet.
Ordet barokk kommer egentlig av det portugisiske ordet barocco som betyr perle med uregelmessig overflate.
Ordet ble først brukt av kunstneriske kritikere på 1700-tallet for å beskrive noe som er smakløst og uten klare regler.
Barokken som med sin stil art i musikken starter rundt år 1600 og overtar etter Renessansen. Etter barokken kommer Rokkoko og Wienerklassisime som stilarter.
I musikken var det moderne med en viktig person og moderne stil.
Musikkverkene var store og ofte skrevet til ære for konge, adel eller kirke.
Mange av de største komponistene var også ansatt og fikk lønn av overklassen eller kirken.
De store kirkene, konsertsalene og teatrene som ble bygd rundt omkring i Europa for de ville fylle dem me store kor og orkestere for å Typiske kjennetegn på barokkmusikk er : En grunnstemning (f.eks storhet, sinne, mildhet, heroisme) som bevares hele stykket igjennom. Musikkstykkene skifter aldri karakter underveis slik som i romantikken. Det er lett "å trampe takten" og rytmen drar oss videre omtrent som et damplokomotiv i fart. Klart skifte mellom sterk og svakt. Musikken blir ikke gradvis sterkere (crescendo) eller svakere

Roma som ble det første møtestedet for barokk-kunstnere i overgangen til1600-tallet, og barokken ble en fortsettelse av den italienske høyrenessansen (Michelangelo, Leonardo da Vinci m.fl).

Barokkens malerier er storslagne og ofte preget av kraft, drama og voldsom bevegelse. For å skape dramatikk bruker kunstnerne spenningen mellom sterke kontraster (forskjeller) som virkemiddel - kontraster mellom lys og skygge, mellom ulike farger, mellom naken og påkledd, mellom figurer i ulike positurer, mellom det virkelige og det uvirkelige.