FOTBALL OG RELIGION...?

Innen fotballen er det flere stillinger som trenere, spillere og ledere. For dem vil jeg si at det ikke har noe med religion og gjøre. De driver med idrett. Så er det den uaktive delen som er publikum. Det er de som kommer og ser på kampene, følger med på målene og tabellene. Dersom du definerer religion som en plass hvor folk møtes, deler samme interesse og har ett felles "mål", tankegang. I fotball finner man nærheten, samhold, tilhørighet, glede, trygghet og den gir en identitet. Altså, vis du definerer religion med en funksjonell definisjon er fotball religion. Definerer du religion på en substansiell måte, er det ikke en religion. Kort sakt er fotball begge deler. Alt etter hvordan DU definerer religion.

Min mening er at det og se på fotball som en religion er litt feil, men det er ikke umulig. Vi ser på dette blogg innlegget så ser vi også at det er tvil om det er en religion

Fred av Arne Garborg

Fred er en roman av den norske forfatteren Arne Garborg, utgitt i 1892.

Hovedmotivet i boka er bonden Enok Hoves religiøse grublerier. Presset fra hans egen ætte- og gårdsbevissthet sammen med de sosiale og økonomiske vilkårene i tiden fører ham inn i en ødeleggende manisk-depressiv galskap som støter bort alle rundt ham: sønnene, foster sønnen og kona.

Handlingen er lagt til forfatterens hjemtrakter Jæren, og kan sees som en nærmest naturalistisk skildring av de sosiale og økonomiske forholdene som rammet bøndene under det store hamskiftet. Som kontraster til Enok Hove opptrer thranitteren Torkjell Tualand og den frie livsfilosofen tateren Fante-Tomas.

Hovedpersonens selvmord i bokas siste del er et ekko og en bearbeidelse av forfatterens egen opplevelse av at faren Eivind Aadneson hengte seg i 1870, da Arne var 19 år gammel.

Enok Hoves to sønner Paulus (Paal) Hove og Gunnar Hove finnes i flere av forfatterens to bøker: Paal i Læraren, Den burtkomne faderen og Heimkomin son; Gunnar i Den burtkomne faderen.

Prosadiktet i åpningskapitlet, om havet, landskapet og folket, har blitt beskrevet som et høydepunkt i Garborgs forfatterskap.

Essay

Et essay er mye friere og egentenkende enn andre sjangere som f.eks. artikkel. Det er mye mer plass til egne tanker, erfaringer og meninger. Essayet skal nødvendigvis ikke handle om deg som person, men du kan komme med egne opplevelser og erfaringer om et emne, slik at det blir en ny og spennede vri på stilen.

Utgangspuntet for et essay er at du har sett, opplevd eller lest noe uvanlig eller merket deg noe veldig vanskelig som du vil skrive om og hvor du ser på det fra en ny vinkel. Poenget er å få frem ideer og tanker du ikke helt vet hvor ender. Det er meningen at du jakter litt og prøver ting mens du skriver teksten, kanskje drøfte litt med seg selv om forskjellige synspunkter. Essayt er sjangeren for å fremstille emner i et nytt lys. I et essay er det nesten alltid et tema som de blir skrevet rundt, poenge er ikke og komme frem til en bestemmt konklusjon, finne et svar eller løse et problem. Essay er som å ha en samtale.

12 Viktige ting om Essay

Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.
Jeg har unngått klisjéaktige tanker. Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.
Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og
jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
Jeg har et tankevekkende innhold. Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner. Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen.

Tommeliten

I den Engelske versjonene er tommeliten veldig forskjellig i forhold til den Norske versjonen. I den norske versjonen hadde tommeliten egne foreldre altså biologiske foreldre imot setning til den engelske versjonen. Hele tiden skulle han gjemme seg for moren og plassene han gjemte seg var f.eks. i øre, manen og neseboret til hesten som skulle frakte dem til kongsgården. Der skulle han gifte seg me en prinsesse. de hadde en romantiskk middag før de skulle gifte seg og de fikk servert grøt. Tommeliten ville selvfølgelig ha smøret som var i midten av grøten. Han satte seg på kanten av smørklaten. Så skulle prinsessen ta i grøten men så druknet han. I den engelske versjonen av tommeliten er det en trollmann som heter merlin som bringer tommeliten til det gammelt ekteparet som ikke kunne få barn på egenhånd. Mangen ganger i fortellingen er han nær døden, men tommeliten har mye flaks. Han blir først kvelt av en gutt i nabolaget fordi han stjal kirsebærstein av ham. Han holdt på og drukne i grøten moren lagde, men kom seg ut fordi moren kastet bollen med grøt ut vinduet, fordi hun trodde den var forhekset pga bevegelsene i grøten som tommeliten lagde. Neste dag ble han nesten spist av kua når mora skulle melke henne. kua tok tommeliten i munnen fordi han var bunnet til en trisle, da tommeliten begynnte og skrike i munnen til kua , ble kua redd og åpnet munnen sin så tommeliten kunne krype ut. når tommeliten skulle vere me faren sin og pløye ble han tatt av en ørn fordi ørnen trodde der var en mus. når ørnen fant ut at det ikke var en en mus slapp han tommeliten ett i munnen på en kjempe. kjempen kastet han ut i sjøen, men tommeliten druknet ike for han ble spist av en stor fisk . Da fisken ble fisket var han plutselig i slottet til Kong Arthur. Tommeliten ble bra behandlet på slottet til kongen og ble der en stund. etter en stund på slottet ville han hjem, og begynnte og gå hjem med en sølvmynt på ryggen som han hadde fått av kongen . da han var komt hjem lengetet han til bake til slotten etter noen uker, og tok reisen til bake. han bodde så lenge på slottet at kong arthur og de andreb vennenene hans var døde, og det var en ny konge som styrte landet de byggde et gull slott til ham og han levde som en konge han også. til slutt blir han tatt av en edderkopp og dør av den giftige ånden. de på slottet var glad i tommeliten og ga ham en fin marmorstøtte til graven hans

den engelske versjonen er mye lengre en den norske, og han dør på forskjellige måter i fortellingende og han har et større eventyr i den engelske versjonen.