FOTBALL OG RELIGION...?

Innen fotballen er det flere stillinger som trenere, spillere og ledere. For dem vil jeg si at det ikke har noe med religion og gjøre. De driver med idrett. Så er det den uaktive delen som er publikum. Det er de som kommer og ser på kampene, følger med på målene og tabellene. Dersom du definerer religion som en plass hvor folk møtes, deler samme interesse og har ett felles "mål", tankegang. I fotball finner man nærheten, samhold, tilhørighet, glede, trygghet og den gir en identitet. Altså, vis du definerer religion med en funksjonell definisjon er fotball religion. Definerer du religion på en substansiell måte, er det ikke en religion. Kort sakt er fotball begge deler. Alt etter hvordan DU definerer religion.

Min mening er at det og se på fotball som en religion er litt feil, men det er ikke umulig. Vi ser på dette blogg innlegget så ser vi også at det er tvil om det er en religion

Fred av Arne Garborg

Fred er en roman av den norske forfatteren Arne Garborg, utgitt i 1892.

Hovedmotivet i boka er bonden Enok Hoves religiøse grublerier. Presset fra hans egen ætte- og gårdsbevissthet sammen med de sosiale og økonomiske vilkårene i tiden fører ham inn i en ødeleggende manisk-depressiv galskap som støter bort alle rundt ham: sønnene, foster sønnen og kona.

Handlingen er lagt til forfatterens hjemtrakter Jæren, og kan sees som en nærmest naturalistisk skildring av de sosiale og økonomiske forholdene som rammet bøndene under det store hamskiftet. Som kontraster til Enok Hove opptrer thranitteren Torkjell Tualand og den frie livsfilosofen tateren Fante-Tomas.

Hovedpersonens selvmord i bokas siste del er et ekko og en bearbeidelse av forfatterens egen opplevelse av at faren Eivind Aadneson hengte seg i 1870, da Arne var 19 år gammel.

Enok Hoves to sønner Paulus (Paal) Hove og Gunnar Hove finnes i flere av forfatterens to bøker: Paal i Læraren, Den burtkomne faderen og Heimkomin son; Gunnar i Den burtkomne faderen.

Prosadiktet i åpningskapitlet, om havet, landskapet og folket, har blitt beskrevet som et høydepunkt i Garborgs forfatterskap.